Jeg leste på Adressa.no nylig at det nå ikke lenger er lov å gi barn et lett “klaps” som det heter. Fram til idag har Norge vært i en særstilling ved at vi har tillatt en lett smekk, mens mange andre land har forbydt det fullt ut. På den andre siden er det fortsatt mange land – særlig i Asia – hvor det å smekke barn er fullt ut lovlig og også praktisert. I USA er temaet omstridt, men lovlig. Det er også store raseforskjeller innen temaet – hvor svarte er mye større tilhengere av det enn hvite. I England viste en studie fra 2006 at 80 % av foreldre var tilhengere av det.
Mitt eget synspunkt er at jeg likte den løsningen vi hadde frem til idag. Nå ville jeg muligens hatt et annet synspunkt om jeg hadde hatt barn selv, men det vil tiden kanskje vise. Jeg husker at jeg fikk ris på rompa et par ganger, men husker ingen av årsakene. Vil jo ikke akkurat si at jeg led alvorlige traumer som et resultat av det.
Mange motstandere kaller det fysisk avstraffelse, men jeg synes den betegnelsen får det til å høres ut som noe helt forferdlig – som en form for mishandlig. Fysisk avstraffelse er noe vi kan drive med i militæret. Å smekke ungen på fingrene når han skal til å ta på kokeplata eller har fått kloa i noe annet skummelt må jo være bedre enn at han lærer leksa “the hard way” og kanskje skader seg skikkelig.
Så hører man mange si at fysisk straff gjøres av en voksen som har sluppet opp for argumenter. Kanskje det, men å si til et barn at noe ikke skal røres eller gjøres har ikke alltid den ønskede effekten. Vi kjenner vel alle til effekten at noe blir mer interessant når det er forbudt. Og når var forresten sist en unge satte seg rolig ned og med velvilje tok til seg foreldres fornuftige argumentasjon? Er jo sjeldent nok å finne voksne en kan argumentere fornuftig med. Ser for meg at barn ofte svarer velvillig at de skjønner alvoret – for så å gå og gjenta ugjerningen kort tid etterpå.
Jeg husker selv godt at jeg lurte meg inn på det ene soverommet hjemme mens mamma og pappa sov middag og klipte av ledningen til stålampa der, tilsynelatende uten noen som helst grunn – og selvfølgelig mens ledningen sto i. Det kom en helvetes smell og hakket i kvisttanga jeg brukte vitner fortsatt om begivenheten. Jeg husker ikke om jeg fikk ris for det, men dersom dette hadde vært noe jeg prøvde på ofte (og det ble oppdaget) ville vel en aldri så liten smekk være mer på sin plass enn 220 volt gjennom en liten kropp…? Det er jo nesten så en burde legge forholdene til rette for barn – nærmest friste dem inn farlige situasjoner – for så hoppe fram i riktig øyeblikk og gi fingrene deres en preventiv smekk før de rekker å gjøre noe. Slemt? Kanskje. Men da slipper du forhåpentligvis å bevitne at de ignorerer alt du har sagt til dem og gjør det bak ryggen din likevel – med påfølgende skader.
