De siste dagene har jeg på ulike nettaviser lest at “nå kommer varmen!”. Som i “endelig” liksom. For midt-norges del snakker vi om Adresseavisen, som også hevder det samme. Jeg skjønner ikke hva de – eller folk generelt – snakker om. Altså, jeg skjønner at varmen kommer, men synes ikke det er en bra ting. Nå har vi vår, og det er den beste tiden på året på alle måter – også temperaturmessig. Når jeg kommer ut om morgenen og bare såvidt merker et lite fall i temperatur – da er det perfekt. 17 grader og lettskyet, that’s the stuff. Blå himmel er superkoselig, men hvis det allerede er varmt nok, hva skal jeg med sol da? Sola kan egentlig bare holde seg halvveis skjult bak noen lette skyer og bare titte frem med noen minutters mellomrom. Direkte sol er jo kun plagsomt; den blender meg i bilen, gjør at den er kokvarm hvis den har stått parkert, gjør at kule sorte klær blir ubehagelige i bruk, stearinlysene på verandaen smelter (og det er jævlig å fjerne!), you name it! 17 grader og lettskyet er så perfekt fordi det ikke medfører alt det nevnte! Det med klær innebærer også lett jakke. Siden det ennå ikke er sosialt akseptert at menn går med vesker må vi jo ha et sted å putte ting som lommebok, mobil, nøkler, ja typiske vesketing. Er det varmere enn overskriften tilsier blir jakke uaktuelt og vi blir nødt til å ty til bukselommer for å tilfredstille våre lagringsbehov. Og la oss innse det, ingenting er mer harry enn en mann med ei lommebok i baklomma – så feit at sømmene skriker både i buksa og lommeboka. Det er nesten på høyde med å ha avtrykk etter snuseska på lomma – som om snus ikke var nok Ola Dunk i utgangspunktet. Og jeg kommer ikke til å begynne med en slik fancy metallboks for oppbevaring av sedler og kort. Stor tilhenger av den gode gamle “pængboka”. Når nøkler og mobil kommer i tillegg til denne er lommene snart brukt opp! Også liker jeg jo også å ha praktiske ting som ei penn, Leatherman (like viktig som at damer “må” ha lebestift i veska) osv. lett tilgjengelig, og da er jakke egentlig en nødvendighet.
Jeg har jo også blitt “lurt” med til syden (Rhodos) av min kjære mor i august. Da jeg aldri har vært i syden – og har store fordommer mot både stedet og folket – er mitt sinn delt i saken. Den ene delen håper bare jeg får bekreftet mine fordommer så jeg kan hovere og si “jeg visste det” etterpå. Den andre delen håper jo faktisk at jeg trives, selv om jeg i hemmelighet prøver å motarbeide denne delen. Det jeg gruer meg mest til er egentlig været. Jeg ser ikke for meg 17 grader og lettskyet – slik vær skal være. Jeg begynner å vantrives når det passer 22 med flere grader. Mange sier at varme der nede og varme her oppe ikke er det samme, men jeg kjøper den ikke helt. Og får jeg et rom uten air-condition blir jeg redd. Da må jeg bo i sjøen – og der er det sikkert farlige ikke-norske vesen i tillegg. Utenlandske dyr er ikke det spor bedre enn sine menneskelige ekvivalenter. Det dukker nok helt sikkert opp et innlegg her med min bedømming av nevnte tur når den tid kommer.
Konklusjonen er at jeg værmessig på ingen måte ser frem til at sommeren kommer. Jeg ser derimot frem til å sitte inne i skyggen og se på Tour de France-ryttere som stekes av ei nådeløs juli-sol i tre uker! Tro om de helst så at løpet ble arrangert på våren?
