Jeg var stor tilhenger av NRKs serie Typisk Norsk, et program som tok for seg norsk grammatikk på en humoristisk måte, og som fikk mange tilhengere. Det gjorde ihvertfall grammatikk mer interessant enn læreren min på ungdomskolen klarte. I det siste har jeg lagt merke til at det strengt tatt er et stort behov for at dette programmet kommer på lufta igjen. Det har tidligere vært fokusert på at dagens ungdom mer og mer “mister” evnen til å skille forstavelsene sj og kj, altså at kjøkken oftere og oftere blir uttalt sjøkken. Jeg liker ikke denne trenden, men det plager meg på langt nær så mye som at folk flest, og ikke bare ungdom, tydeligvis har glemt – eller gitt blaffen – i korrekt bruk av da og når. Når har fullstendig sparket da på dør!
Det kan hende folk er obs på det når de velger den litt tryggere veien som er skriftspråket, hvor man har mulighet til å rette sine feil før teksten når sin mottaker, skjønt det er ting som tyder på at dette heller ikke er tilfellet. Hvis man skriver hjerne, og konteksten tilsier at det skulle være gjerne, da er det en skrivefeil som et resultat av at du bommet på tasten, men når folk presterer den samme feilen også i håndskrift – se da begynner man å lure på hvilken retning norsk skole har tatt oppgjennom årene.
Men uanett, i dagligtale råder håpløsheten lang vei. Det går ikke en dag uten at jeg hører ting som “når jeg kom hjem bla bla bla”. Jeg har nå begynt et korstog mot denne nonchalante holdningen til klart definerte regler, og har begynt å påpeke det når folk griper etter når når de tross alt skal bruke da! Få ting er mer irritabelt enn at folk retter på ting du sier, men dette har folket bragt på seg selv – og sannsynligheten er stor for at du er én av dem. Skjerp deg!
